Sist uke var jeg i Flatanger for å fotografere havørn og ikke minst gledet jeg meg til å få testet Olympus sin nye M.Zuiko Digital ED 150-400mm f/4,5 TC 1,25x IS PRO på havørn som stuper etter fisk. Jeg har brukt objektivet en stund nå og blir bare mer og mer fornøyd med objektivet. Med en superzoom fra 150-400 med fast blender 4,5 og mulighet for å bruke innebygd konverter på 1.25 noe som gir en 500 mm med blender 5.6 så har man egentlig alt det man trenger for dyr og fuglefoto. Med på turen var også to gode fotovenner Pål Brenne og Arild Hareide. Med tre voksne menn i en bil var det veldig greit å ha et forholdsvis lett og lite objektiv å håndtere, 150-400 veier bare 1,8 kg. På en slik tur er man alltid på utkikk etter motiver, så vi spanet også etter lappugle, det hadde jo vært moro å fått noen bilder av den, men den dukket selvfølgelig ikke opp. Trøsten får være at jeg fikk til et panoreringsbilde som jeg ble godt fornøyd med. Mens de andre gutta sov på morgenkvisten tok jeg meg en liten spasertur. På turen fant jeg en fin furuskog hvor de første solstrålene lyste på noen av trærne. Panorering er en kjent teknikk der kamera enten veives rundt på lang lukkertid, eller med bestemt bevegelser opp og ned, alltid med en lang lukkertid. Alt handler om hvilket uttrykk man er ute etter. Det blir ofte mange forsøk før man får et bilde som sitter. Etter en overnatting i telt var det strake vegen til Flatanger.
I Flatanger blir vi møtt av en smilende Ole Martin Dahle, selveste ørnemannen. Med over tyve års erfaring er Ole Martin uten tvil verdens beste havørnguide, noe som også har gitt han tilnavnet ørnemannen. Vi skal ut tre ganger med båt, så det er godt håp om noen blinkskudd. Men ørna kommer fort så noen bommer må man regne med, både av fotograf og utstyr. Med fulladede batterier og tomme minnekort gjør vi oss klar for den første kvelden. Nesten vindstille, sol og med godt over tyve grader på gradestokken blir det en virkelig vakker kveld på fjorden i Flatanger.
Selv bruker jeg ikke veldig avanserte kamerainnstillinger, blenderprioritert med største blender. Det vil si blender 4,5, trenger jeg raskere lukkertid så øker jeg bare iso verdiene. På de tre turene ga iso 1600 meg tilstrekkelig lukkertid for å få skarpe bilder av ørnestup. Det som er viktig ved slik fotografering er å følge ørna med kamera, og fortsette bevegelsen også etter stupet. Jeg bruker følgefokus og elektronisk lukker med 18 bilder i sekundet. Ofte ønsker man seg lukkertider på 1/2000 del sekund, men når det ikke er mulig gambler jeg på litt lengre lukkertider. Med litt øvelse kan det ofte gå veldig bra.
En ny innstilling på E-M1X er senterprioritert fokus, dette er anbefalt å bruke. Denne innstillingen benyttes på objekter som er ganske forutsigbare, som eksempelvis et ørnestup. Du finner innstillingene på A1-C-AF Center Priority, trykk ok og huk av på de grupperingene der du ønsker å benytte center priority. Jeg benytter 9 fokuspunkter, med C-AF Center Priority aktivert vil kamera prioritere å bruke det midterste fokuspunktet. Dette gjelder også andre grupper med autofokus. Kun når den mister fokus vil den svitsje over på et av de omkringliggende punktene. Øyestyrt fokus fungerer strålende på fugler som beveger seg rundt på foringsplassen jeg har. Der bruker jeg den hele tiden, på fugler i flukt derimot bør den brukes med litt omtanke. Med de få sekundene et ørnestup tar vil man rask miste hele muligheten dersom øyefokusen mister øyet på ørna og må re fokusere. Så her valgte jeg det sikre fremfor det usikre, nemlig ni punkter.
Bildet over er fra den første kvelden i Flatanger, med fint lys en villig ørn og Olympus E-M1X og 150-400 4,5 fikk jeg det bildet som jeg ønsket for turen allerede første dag. Det gir litt ro for de neste to dagene. Lukkertidene for bildet er helt på grensen av det tillatte, 1/1250 sek er egentlig litt lite, men med en god teknikk kan man komme unna med skarpe bilder også her. Når det gjelder iso vil man miste dynamikk, farger og kontrast dersom man går for høyt, i kombinasjon med mer støy kan det gå ut over bildekvaliteten, så derfor ønsket jeg å holde meg på iso 1600.
Også Olympus sin 7-14 ble flittig brukt, riktignok ikke på ørn men på måkene som hang over båten. E fantastisk opplevelse å være ute på havet med sol, blå himmel og en gjeng hvite måker som hang over båten.
På bildet over har jeg gått ned til iso 1250, når det er bra lys vil ikke iso spille like mye inn på bildet, så her har jeg komfortable 1/5000 sekund. Bildet er tatt på 400 mm, det er et utsnitt tilsvarende 800 mm på Fullformat.
Man kan også leke seg med lengre lukkertider, det gjorde jeg på dag to. Her har jeg brukt 40-150 2,8 med konverter MC 14. Dette gir en fin fleksibilitet, lukkertiden på 1/60 sekund er lang nok til at jeg får en fin effekt. Det er ingen fasit på hva som er riktig eller feil, man må bare kjenne etter om bildet fungerer eller ikke. Et tips er å legge innstillinger med lengre lukkertider på eksempelvis Custom 2, og så dedikere en knapp til Custom 2. Da kan man kjapt veksle mellom raske og lange lukkertider.
På bilde over har jeg benyttet 150-400 og enda lengre lukkertid, nemlig 1/15 sek. Nå begynner man å nærme seg ganske så abstrakte ørner, og det er jo kult det også.
Dag tre var siste dag i Flatanger, litt lek på lang lukkertid på bilde av måkene over. Her har jeg benyttet 150-400 på 1/20 sek. Da kan til og med måker bli et spennende fotoobjekt.
En stor takk til Ole Martin Dahle i Norway Nature for fantastisk guiding og tilrettelegging. Og en stor takk til Pål og Arild for en fantastisk trivelig tur, alltid hyggelig å være på tur sammen med dere.
Jeg er Olympus Visionary og får dekket noe av kostnadene ved turen av Olympus. Men artikkelen er skrevet på egen hånd, ut fra egne preferanser og egne opplevelser, samt for å hjelpe andre med tips og råd til bruk av deres utstyr.
Comentarios