Det har så langt vært en fantastisk vår, sommer og høst ved skogskjulet i Hov Søndre Land. Musvåk, hønsehauk og spurvehauk er blant rovfuglene som har vært innom. Svartspett, gråspett, grønnspett og flaggspett er blant hakkespettene i området. Så har grevling familien på fem vært faste gjester pluss noen små besøk av rev. Ja og så selvsagt ekornbanden, over ti herlige ekorn på det meste, så det har sydet av liv ved skogskjulet i Hov. Jo, jeg må jo selvsagt også nevne nøttekråkene som er med på å skape liv og røre.
I mellomtiden har det vært en liten pause ved foringsplassen i Nittedal. Men nå er jeg i gang igjen der også! Tidligere denne måneden var jeg oppe og la ut åte til hønsehauken. Det tok ikke mer en 20 minutter før min gamle venn, den voksne hønsehaukdamen var på plass. Hun hadde nok savnet serveringen og satte tydelig pris på litt ferskt kjøtt. Nøtteskrikene var også på plass sammen med to ekorn som raskt forstod at det var mat å få.
Så i går ble det endelig tid til å sitte i skjulet en hel dag. Lyset var på min side og tidvis var det et helt magisk lys. Det dukket ikke opp flere hauker den dagen, men madammens hønsehauk skrik gjallet gjennom skogen, så det er tydelig at hun kommuniserer med andre hauker i skogen. Dagen etter hadde jeg med meg en gjest til skjulet, Mario som har vært hos meg tidligere. Vi kom oss inn i skjulet i god tid før det lysnet og satt som mest og halvsov da vi plutselig skvatt til, ute var det fortsatt mørkt, men madammen hadde satte i gang en skikkelig morgenkonsert med skriking. Ja, det er mer skrik en sang hos haukene. Så flyttet skrikingen seg ned til åte, det hadde så vidt begynt å lysne mens hun satt der. Hun var mer opptatt av å kjefte på en eller annen en å spise. Vi knipset løs og fikk mange fine bilder av den vakre hønsehaukdamen i stripete pysjamas.
Plutselig forsto vi hvem skrikingen var rettet mot, 20 meter unna på et annet åte satt det plutselig en staselig pysjasmaskledd kar, det er gubben. Ja da var det bare å velge den ene eller den andre, et luksusproblem for fotografene. Etter noen timer var haukedamen fornøyd. Hun avsluttet seansen ved å flakse opp på en rot, der poserte hun flott før hun sa takk for seg. Jeg sendte henne en varm takk da hun flakset avsted.
Alt i alt en strålende dag med både her og fru hauk. I tiden fremover kommer jeg til å ta imot gjester både i Hov og i Nittedal. Hauken i Hov er der fortsatt, men den er ikke like sikker som hauken i Nittedal. Noe jeg håper vil ta seg opp utover høsten og vinteren, kanskje kan det komme nye hauker også i Hov. Nøttekråkene er mer eller mindre faste ved skjulet i Hov sammen med grønnspett, gråspett og flaggspett. Mye ekorn og nøtteskrike samt toppmeis og mange av de andre meisene. I Nittedal er fokuset på hønsehauk og det skal bli spennende å se hvor mange som vil dukke opp i løpet av høsten og vinteren.
